Versailles – et fargerikt eventyr

Janne, en litta jente på 12 år, er mitt oppi pakkingen til familieturen til Hellas. Det er kun noen timer igjen før de drar, men vent! Hun har ikke skrevet ferdig en skoleoppgave, som skal handle om det gamle, franske slottet Versailles,  som skal leveres inn i dag! Hun skriver og skriver, men hun får ikke til å gjøre ferdig denne oppgaven før familien drar. Vel, helt til hennes medreisende til Hellas, Torstein, gir henne et lite tips, og plutselig har hun drømt seg bort i drømmeland.

Til tross for at denne forestillingen er beregnet for et yngre publikum fra 9 til 13 år, var det et underholdende stykke for oss eldre seere også. Skuespillerne spilte gjenstander i stedet for å bruke rekvisitter, samtidig som de spilte flere ulike roller, noe som ga stykket en ekstra gnist. Overdramatiseringen uttrykket gjennom overdådige kostymer, sminke, og overdrevet skuespill, blandet inn med humor passelig for de yngre, eldre, i tillegg til spreke farger i alle kanter, bandt det hele sammen. 

Forestillingen traff forskjellig for oss SUS-ere. Noen av oss fant stykket underholdende, mens noen andre av oss ikke fant stykket nødvendigvis alt for barnslig, men litt kjedelig. Humoren var for det meste selvfølgelig mer passelig for et yngre publikum, ettersom målgruppen var for barn noen år yngre enn oss. Derfor var det ikke like spennende for alle å følge med. Videre mener vi at målgruppen som er satt på stykket var passende, og at den til og med kunne ha blitt satt ned litt til, til 7-13 år, i stedet for 9-13. Selv om budskapet til stykket kanskje ikke hadde kommet fram like godt for såpass ungt publikum, så hadde stykket likevel vært underholdene.

Det var lett å henge med fordi handlingen var tilpasset de yngre, og overdramatiseringen gjorde det enkelt å forstå hva som gikk for seg, noe som noen av oss likte. De fargerike kostymene og sminken spicet opp hele stykket, og brytningen av de stereotypiske kjønnsrollene var en morsom touch på stykket.

Ikke bare var forestillingen laget for å underholde, det var også et budskap gjemt bak alle fargene. Det virket som de prøvde å få fram hvordan unge ofte føler et press for å leve opp til alles forventninger, og hvordan man skulle ønske at man kunne blitt akseptert som hvordan man er som seg selv.

Slutten av stykket var muligens dratt noe ut. Det ble litt kjedeligere å følge med, og vi mener stykket kunne kanskje ha blitt kortet litt ned. Alt i alt likte vi stykket og synes skuespillerne var veldig dyktige, selv om noen synes stemningen ikke var like fengslende.

 

Skrevet av SUS-redaksjonen 2019