Isbjørnpappaen anmeldelse

Dette var en ganske så lang forestilling som var basert på ekte historie. Det er et stykke som handler om forholdet mellom far og datter, og hvordan ensomhet på flere steder i flere situasjoner for dem begge påvirket hverdagen og deres forhold til andre og hverandre. Det var humoristiske elementer, men det var også mye seriøst og noe kunne man tolke på forskjellige måter.

Etter forestillingen snakket vi med skuespilleren og regissøren, om hva hun ville få frem med denne forestillingen. Hun sa at hun ville snakke om ensomhet, noe som i dag er et veldig tabu tema når “det alltid handler om å ha flest venner på facebook osv”. Hun sa det at hun selv hadde følt på mye ensomhet gjennom oppveksten, men at det føltes lettere å presentere dette gjennom faren sin. Dette ga meg (katinka) et godt innblikk i følelsene og dybden i denne forestillingen. 

Hun formidlet godt til publikum at dette var et viktig tema og man følte veldig på akkurat det hun følte. Ensomhet er et stort, men likevel tabu, tema blant ungdom spesielt, noe som gjorde at jeg (Katinka), når jeg så rundt meg, så at alle fulgte veldig godt med. Hun var god til å leve seg inn i historiene hun fortalte, selv om humoren kanskje ikke traff oss alle. 

Hun gikk ofte delvis ut av rollen og tok direkte kontakt med publikum. Hun snakket til oss og fortalte oss ting som hun gjerne ville ha respons på. Dette skapte en slags stemning i salen som gjorde at flere av oss følte vi kjente henne, eller at vi hadde en slags nærhet med henne. 

 

Vi hadde mange synspunkter:

Jeg synes det var unikt måten hun framstilte det på. – Erle Yrvin

Det var modig å komme frem og snakke om et så tabu tema, ensomhet. – Katinka Eckhoff

Jeg syntes det var tøft at hun fortalte noe som er så ekte, for ikke mange tør å gjøre det. – Stine Skaar

Det var kult at hun inkluderte publikum og brukte det senere i forestillingen. – Anna Bye-Ribaut

Måten hun framstilte det på var en veldig annerledes og unik måte. Dette fikk meg til å bli engasjert i hva hun skulle få frem. – Marie Rekdal 

 

Alt i alt har vi alle litt delte meninger. Noen mente den kanskje ble litt lang, mens andre likte den veldig godt. Vi kunne relatere en del til det hun fortalte og ensomheten hun forklarte at faren hadde hatt. 

Hilsen SUSere 2019 :)