Jørgen Moesvei nr 13

I dag har jeg sett «Jørgen Moesvei nr 13», som er et fantasifult teaterstykke der et hus og hans «venner» blir revet ned. Dette er en historie om vennskap, modernisering og egoisme, med et flott budskap for de unge!

Forestillingen startet med at vi møter to damer som forteller publikum at de skal rive ned Hjertnes og alle andre teatere i Norge. Jeg synes dette var en spennende tvist, altså å inkludere noe som kunne ha skjedd og «lure» barna litt. Det var en interessant start, som jeg også tror barna likte godt.

Handlingen i stykket var veldig fantasifullt og kreativt, og virket gjennomtenkt. Det virket derimot som at barna ikke helt forsto handlinga, siden det ble brukt en del avanserte ord. Videre var ikke humoren i forestillinga helt vellykket, i og med at det for det meste var de voksne som lo. De eneste gangene barna lo var da vold og overdrivelse var inkludert, og det var ikke særlig ofte.

Personlig synes jeg handlinga var litt barnslig, og jeg følte at jeg så på to barn «leke», og ikke en forestilling. Selvfølgelig kan det hende det bare er fordi jeg ikke er et barn lenger. Det virket iallfall som at barna koste seg da det var bråk og kaos på scenen. Det er kanskje ikke det aller lureste å vise barn voldelige handlinger, men det viste seg jo at det var dette som fenget dem mest.

En annen ting jeg vil kommentere er bakgrunnen på scenen, som var kledd i dystre farger. Dette fungerte supert i forhold til handlingen og hvor de befant seg. Den simple bakgrunnen satte huset og rekvisittene i sentrum, som jeg likte svært godt. Likevel tror jeg ikke gråe farger er det som fenger mest hos små barn.

Jeg føler også handlinga kunne til tider være utydelig, og det var noen ganger vanskelig å følge med. Alt i alt var jo historien kreativ og spennende, men det var brukt mye overdrivelse som gjorde det litt surrete. Dialogen var ganske bra, men i blandt følte jeg det var lite flyt, som gjorde det lite autentisk.

Er det noe jeg vil rose ekstra mye er det budskapet som kommer frem i stykket. Altså at det er viktigere å ha venner enn å ha penger, og at det ikke lønner seg å være egoistisk. Det ble også tydet at ting som er gammelt og kjedelig kan være like flott som det nye. Barna fikk også et lite innblikk inn i moderniseringen som foregikk i gamlere tider.

Kort oppsummert er denne forestillinga en ganske interessant forestilling, som viste mange aspekter ved modernisering idag, og modernisering før i tida. Den kan muligens være utfordrene å forstå for de yngre, men de synes nok den er gøyal. I tillegg inkluderer stykket de viktige budskapene jeg nevnte tidligere. Derfor anbefaler denne forestillingen først og fremst til barn, men den kan også være fin for de eldre.