Lars er LOL

Den første forestillingen vi så på onsdag var Lars er LOL. Fortsatt litt trøtte fikk vi beskjed om å ta av oss skoene, og sette oss inn rundt scenen. Plutselig slo lyset seg av, og det var i gang.

Lars er LOL er et teater, basert på ungdomsboka med samme navn. Den handler om historien til en jente som heter Amanda. Hun er en barneskoleelev som gleder seg veldig til å få et fadderbarn. Etter en allerede dårlig skoledag for Amanda, får hun beskjed om at hun ikke skal få en førsteklassing som fadderbarn. Hun skal bli fadderen til en gutt på hennes egen alder, som har Downs syndrom.

I hele forestillingen var det én skuespiller som hadde alle rollene. Vi var spente på hvordan hun skulle få til dette. Dette viste seg å ikke ha noen effekt på innlevelsen vår til skuespillet. På en eller annen måte klarte hun å endre rolle fortløpende, uten å skape for mye forvirring.

Vi synes Lars er LOL var en flott forestilling, med en spesielt genial scene. Scenen var en rekvisitt i seg selv. Ved bruk av lys, og lydeffekter ble vi som publikum leid dypt inn i handlingen. Under flere viktige hendelser i forestillingen var sceneeffektene med på å forme stemningen.

Skulle det vært noe vi kunne endret på, så hadde det vært sitteplassene. Vi ble ganske slitne av å sitte på bakken så lenge.

Vi fikk høre at forestillingen var ment for barn som var rundt 9 år gamle. Selv mener vi at forestillingen har en langt større målgruppe. Forestillingen har et tema som er aktuelt for mennesker i alle aldre. Fordi utenforskap er noe alle kjenner til uansett hvor i livet man er. Bestemoren min kunne hatt like stor glede av denne forstillingen, som en fjerdeklassing.