We come from far, far away

We come from far, far away handler om to flyktninger fra Syria, og problemene som oppstår på reisen deres til Norge. Stykket ble akkompagnert av to musikere som til tider spilte ut bi-roller. Jevnt over er det et trist og rørende stykke, men det er innslag av humor. I tillegg var det til en viss grad interaktivt. Historien de fortalte var basert på flere sanne historier, som de hadde gjort om til én historie.

De to musikerne var veldig samspilte. både med hverandre, og med det andre som skjedde på scenen. Musikerne besto av to personer som spilte både akustiske gitarer, klarinett og xylofon. De spilte musikk som styrket handlingen, for eksempel i løpescenene spilte de i et økende tempo, noe som setter en stressende stemning. Musikken baserte seg hovedsakelig på to akkord riff, med rolige lead deler.

I løpet av opptredenen la jeg også merke til noen virkemidler. Et tydelig eksempel på dette er når de forklarte døden til Omar. Dette beskrev de som et utvidet øyeblikk, altså brukte de veldig lang tid, og ga oss mye detaljer. Dette gir oss tid til å reflektere over hva som skjer, og lar oss utvikle egne følelser om det som blir sagt.

Effektene som ble brukt i denne oppsetningen var relativt enkle, men passer likevel svært godt inn i handlingen. Karakterene hadde en merkbar personlighet som går igjen gjennom hele stykket, noe som hjelper meg å danne et forhold dem.

Som tidligere nevnt så var det innslag av humor i dette stykke. Det var en ganske lang scene, hvor man tydelig merket at latter var målet. Dette mener jeg at tok en del av alvorligheten av budskapet vekk. Likevel forstår jeg at ettersom målgruppen var 10+ at det er lurt å ha noe humor involvert, men da oppfatter jeg det som at underholdningen er viktigere enn budskapet, noe jeg ikke føler at stemmer i forhold til resten av skuespillet. Personlig mener jeg at det ville vært bedre å velge en litt høyere aldersgruppe som målgruppe, og heller holde politiscenen mer alvorlig. En aldersgruppe jeg mener er passende ville være ca. 14+. En annen grunn til dette er at det blir brukt ord som “visum” og “asylsøker” noe som man ikke blir undervist om før sent i ungdomsskolen.

Alt i alt var det en god forestilling, selv om jeg mener at budskapet ble svekket av humor delene. Alle elementer av forestillingen var godt balansert og samkjørt. De hadde tatt opp et viktig tema, på en spennende måte. Som tidligere nevnt synes jeg at målgruppen burde bli revurdert, men ellers var jeg storfornøyd.

 

 

Mathias N. Remåd