There is a Noise

I stykke “There is a Noise” inviteres vi inn til et bord dekket med soldater av plast. På hver side av bordet sitter to skuespillere som forteller om sine besteforeldre. Videre utvikler historien seg til å handle om da den ene måtte forlate sitt hjemland, og de utforsker etikken rundt å bruke sin bakgrunn til å få fordeler videre i livet.

Da vi kom inn i rommet fikk vi utdelt en plastfigur som skulle forestille sivile. Disse forsto jeg ikke meningen av, med tanke på at de ikke ble brukt videre i stykke. En annen ting som forvirret meg var at underveis i samtalen mellom de to skuespillerne kom det en dyp during, for å hindre oss i å høre hva som ble sagt. Her skjønner jeg heller ikke hvilket sammenheng dette har med resten av forestillingen.

Selv om det er noen deler av stykke jeg fortsatt ikke har forstått, så synes jeg at den helhetlige forestillingen var forståelig. Den tar opp et viktig tema, og jeg tror det gir en klarere innsikt over problematikken rundt å være en flyktning. Når de åpner skuespillet med en vanlig samtale, får vi et personlig forhold til denne karakteren. Dette tror jeg at gir oss mye mer medfølelse angående temaet.

Skuespillerne hjelper også med å skape medfølelse rundt temaet. De er veldig gode på å vise følelser, og bruker dette aktivt gjennom hele forestillingen. Karakterene har også markante personligheter som man fort lar seg kjenne. Disse personlighetene kommer tydelig frem, og henger sammen med handlingen.

Det er ikke satt noen målgruppe til denne forestillingen. Jeg tror det er fordi den passende aldersgruppen til denne forestillingen varierer veldig, etter hvor engasjert man er i temaet. Likevel tror jeg at dette stykke ville passet best til de som er over 14 år gamle, fordi dette er et alvorlig og fortellende stykke. Basert på erfaring oppfatter jeg ikke dette som noe som pleier å være populært blant barn.

Jevnt over likte jeg stykke veldig godt. Det er noen hendelser som ikke blir forklart godt nok. Likevel gir det mening, og budskapet kommer frem. Det knyttes et bånd til karakterene i stykke, som gjør det mulig for oss å relatere til dem.

 

Mathias N. Remåd