Den japanske hagen

Vi så  danseforestillingen «den japanske hagen» i går, vi koste oss masse og alle oss fikk prøve oss på scenen. forestillingen ble vist på Dansens hus. De to danserne på scenen het  Simone Thiis og Serenella Amoretti. De danset rundt historien om den første japanske hagen. Showet startet med at en av danserne fortalte historien, så danset den andre utøveren ut det den første danseren fortalte om. de  var ikledd hvit og svart, enkle klær som ikke tok noe fokus av danserne. 

danserne danset på et slags læret som har en bevegelsesensor, dette kalles pressurepad. Bevegelsesensoren tillot bildene på læretett og bevege seg i samspill med danserne og ettervert publikum å. Det var passende musikk, musikken gjorde eventyret mer dramatisk. 

danserne danset med akrobatiske og store bevegelser, dansen representerte naturelementene som tar plass i denne japanske hagen. De brukte dans og stemme for og fortelle om en liten jente med navn Shiro. hun drar på en ferd og ser vakker natur som er umulig og beskrive med bare ord, så hun lager en hage som samler det nydeligste hun har sett av natur på reisen. denne hagen er et bilde på jorden, ingen vet helt sikkert hvordan den ble til. men det spiller ingen rolle hvordan den ble till, det er hvorfor som er viktig. den japanske hagen representerer all skjønnhet vi ser i verden men også kanskje i hverandre.

jeg synes forestillingen var flott, den hadde mange spendende elementer og motiv. Det hadde mest sannsynlig vært mer underholdene om barna hadde vert der så vi kunne se dem leke på scenen isteden for og se de andre voksne der oppe. Helhetlig var det et godt gjennomført stykke med vidunderlige detaljer, som var vakkert og se på.